De 12 minuttene


      De 12 minuttene


Sammendrag:


       Det eneste spesielle ved vitenskap som metode til å samle kunnskap er den enestående evnen den har til å bryte gjennom rådende forestillinger og opprette nye som stemmer bedre med virkeligheten. Men det synet som i praksis undervises på universitetene er stikk motsatt. Det går ut på at vi allerede har brukt vitenskapelig metode til å finne de sanne forestillingene om verden, og at det å være vitenskapelig består i å forsvare de rådende forestillingene.  Fra universitetene brer denne innstillingen seg nedover i skolesystemet til den er påført oss alle.  Og til det eneste spesielle med vitenskap er vekk.

       Denne siden, De 12 minuttene, byr på informasjon det tar ca. 12 minutter å lese. Den gir deg en innføring i det som kalles krisevitenskap og gjenoppretter evnen til å bryte gjennom rådende forestillinger.


Vitenskapens spilleregler - et innbruddsverktøy     

Vitenskapens innbruddsverktøy

       

       De forestillingene vi vanlige mennesker har om verden er robuste. Grunnen til det er at vi bygger en mur rundt dem; vi betrakter dem som sannhet, og vi gjør det uavhengig av om de er riktige eller feil.  Som alle vet er vitenskapens forestillinger om verden like robuste. Færre vet at vitenskapens spilleregler er et innbruddsverktøy konstruert nettopp for å bryte gjennom muren og smadre ubrukelig forestillinger. Her er et lommeformat som vil gjøre innbruddet lettere.


       Utgangspunktet for dagens materielle hovedteori er antagelsen at atomet er materie i betydningen "ting". Hvordan denne forestillingen har fått status som vitenskap er en gåte. Antagelsen om et materielt atom er aldri verifisert på vanlig måte slik vitenskapen er forpliktet til. I tillegg har ikke ett eksperiment i fysikkens historie bekreftet at de enhetene de kaller partikler er materie. Det forskerne har funnet over alt hvor de har lett etter eller studert materie er mirakuløse egenskaper


Kollisjon mellom såkalte "partikler"


En kollisjon mellom såkalte "partikler" kan se ut som til venstre her. Eller som i lenkene her og her.



Bilde fra Fermilab Today.



       

       Materialistenes gjennomgående reaksjon på resultatet av eksperimentene har vært forbløffelse. Den forventede "ting", atomet, framstår i dagens fysikk som et juletre pyntet med mirakler, hvor nærmere undersøkelse viser at treet er vekk. 

       Det fysikken kan slå fast er følgende: Atomet er en samling små stabile enheter regulert av et sett krefter. Forestillingen om at atomet i tillegg er en ting er aldri bekreftet eller verifisert slik det kreves for å kalles vitenskap. Den er hundre prosent opprettholdt av tro og hører hjemme på et helt annet fakultet, Menighetsfakultetet. 

       For å få full nytte av innbruddsverktøyet er det viktig å forstå hva muren rundt forestillingene består av og hvorfor denne muren dukker opp. Vi lærer ikke all verden av å studere andre menneskers mur. Det kloke er å studere en som befinner seg nærmere….


Vår egen mur.


       Se for eksempel på forestillingene våre om klimaendring. Det er solid dokumentert at det foregår en klimaendring og at den har potensialet til katastrofale konsekvenser. Endringene er uhyre mye raskere enn de naturlige svingningene, altså er det overveiende sannsynlig at klimaendringen er menneskeskapt. Og fossilt brennstoff er hovedmistenkte årsak. Likevel holder vi fast på den gamle forestillingen om at forandringen skyldes naturlige svingninger og fortsetter våre liv som før. Hvorfor?

       Vel. Skifter vi til forestillingen om at den er menneskeskapt, ja, så må vi stenge kranene for fossilt brennstoff. Gjør vi ´det forsvinner mer enn privatbilen. Vi får drastisk reduksjon i materiell levestandard. Kort sagt; endring av forestillingene om klima er smertefullt.       

Drastisk reduksjon i materiell levestandard

       Hva vi gjør for å unngå smerte? Vi mobiliserer alt vi orker for å bygge mur. I velsignet kor. Vi har en hemmelighet sammen og i vår iver etter å late som om vi er anstendige mennesker hauser vi opp komplett nytteløse tiltak som om løsningene er funnet. Vi applauderer alt fra miljøfond, miljøbevisste læreplaner, søppelsortering og el-bil, til miljøavgifter, byggeforskrifter med krav om mer isolasjon og internasjonale avtaler om CO2-kvoter. Mens Årsaken med stor Å er urørt: Kranene for fossilt brennstoff står åpne og hver politisk ledelse på planeten har planer om å la dem stå til kildene er tomme.



Vitenskapens mur.


       Ubehaget ved å skifte forestillinger er like stort innenfor det vitenskapelige miljøet som utenfor. Faktisk større. Dette er mennesker som lever av å selge sannhet. Å ombestemme seg om hva som er sannhet er ikke bare bra for markedsprisen.

       Men tro ikke iveren etter å bevare vitenskapens hemmeligheter skyldes bevisste forsøk på å skjule noe. Det trenger de heller ikke være. Vernet av hemmelighetene er knyttet til målet om karriere og tilgang til godene. De målene er bevisste. Og de gir en mur som holder. Det er nokså uvanlig å høre om en fysiker som bryter seg ut og vil ha Fysisk Institutt overført til Menighetsfakultetet. Det er like sjelden å se en biolog som slår seg gjennom muren og blir medlem i Norsk Parapsykologisk Forening. Det er heller ikke ofte vi ser et medlem av det Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab åpne senter for healing og tankefeltterapi eller holde kurs i visualisering av ledige parkeringsplasser.

       Det jeg fikk vite om vitenskapens spilleregler ved Universitetet i Oslo i løpet av 5 år er komplett ubrukelig sammenlignet med hva du får vite her i løpet av 12 minutter. Vi fikk aldri vite at det var cowboyer uvitende om gruppens hemmeligheter som har utløst de fleste revolusjoner i erkjennelse. Vi fikk aldri vite at de hadde klart det fordi de holdt seg strengt til vitenskapens spilleregler og at det hadde vært stor motstand fra den etablerte vitenskapen. Vi fikk aldri vite at hver revolusjon i erkjennelse innebar et skifte i logiske regler og derfor var et brudd med etablert fornuft.

       Det vi fikk vite var at bruk av vitenskapens spilleregler ikke lenger var nødvendig. Vi fikk vite at Sannheten endelig var nådd, i form av den materielle forståelsen av verden. Fra nå av handlet vitenskapelig ridderskap ikke om å bestrebe seg på å verifisere de etablerte antagelsene for å finne ut om reisen i erkjennelse burde fortsette, men om å forsvare oss mot overtro og ikke-vitenskap så vi kunne parkere på dagens stoppested.



Turistbrosjyren om vitenskap


Popper

       Vitenskapsfilosofen Karl Popper var fram til 60-tallet hovedtalsmann for det synet på vitenskap som er blitt undervist på universitetsnivå. På grunn av den automatiske mur-byggingen som vi nettopp har skaffet oss kjennskap til, har dette synet satt seg fast i veggene på alle høyere læringsinstitusjoner og aldri sluttet å spre seg derfra og nedover til oss alle.

       Utviklingen i vitenskapen, sa Popper, gikk fra teorier som ikke var så gode, til teorier som var stadig bedre, og endringen kom hele tiden i stand ved å bruke fornuft. Prosessen bestod i å starte med et fundament av kunnskap som var sikkert og bevege seg videre skritt for skritt ved hjelp av logikk. Mengden sikker kunnskap kunne dermed utvides gjennom en logisk prosess som bygger videre på den forståelsen som allerede fantes.



Et mer realistisk bilde av vitenskap


Kuhn

       I 1963 kom vitenskapsfilosofen Thomas Kuhn ut med sin legendariske "Structure Of Scientific Revolutions". Revolusjoner i form av skifte fra en gammel teori til en ny, sa Kuhn, var aldri noen gang i vitenskapens historie kommet som en forlengelse av etablert forståelse, men alltid som et brudd med den.

       Kuhns kollega Paul Feyerabend formulerte den nye innsikten slik: "Vi må gjøre et valg. Vi kan ha vitenskap, vi kan ha fornuft. Vi kan ikke få begge."

Feyerabend

       Feyerabends formulering er godt underbygget. Bytte av teori, handler om å bytte fornuft. Altså kan vi ikke holde fast på den fornuften vi har, vi må vi slippe tak i den. La oss se.

       I hverdagsspråket vårt er teori en "ubekreftet antagelse". I vitenskapen er det så godt som motsatt. Teori er i vitenskapen et sett antagelser om naturen og fenomenene, som allerede er verifisert med positivt resultat.


Å lage en vitenskapelig teori er en prosess i to trinn:


  • Trinn 1) Antagelsene/Diktningen: Går ut på å finne opp et sett logiske regler som gir håp om å kunne forklare verden.
  • Trinn 2) Verifiseringen: Er forpliktelsen til å undersøke om verden kan forklares ved hjelp av de logiske reglene som er diktet opp.


       Å bytte fra en gammel til en ny teori handler om å bytte fra en teori med ett sett logiske regler til en ny med et helt annet sett logiske regler. Det vil si å bytte fra en spesiell fornuft til en annen spesiell fornuft. Verifiseringen handler om å finne ut hvilken av teorikandidatene som kan forklare flest fenomen ved hjelp av sitt karakteristiske sett logiske regler. Det er en teoris overlegne evne til å kunne forklare virkeligheten som gir den rett til å diktere hva som er fornuft. (Sluttnote 1)



Uforklarlige fenomen og krisetegn


       Den vitenskapelige metoden Trinn 1) Antagelser og Trinn 2) Verifisering, er fundamentet i vitenskapens spilleregler. Den eneste grunnen til å holde fast på en gammel teori er evnen antagelsene har til å komme noenlunde helskinnet gjennom verifiseringen. Verifisering foregår ved å forsøke om de logiske reglene har evne til å forklare forskjellige fenomen. Dersom det ender med betydelige mengder uforklarlige fenomen, er resultatet av verifiseringen negativ. Grunnene til å holde fast på den gamle teorien er vekk.

      Å komme til enighet om uforklarlige fenomen er imidlertid ingen enkel sak. Normalvitenskapen, den overveldende delen av vitenskapelig aktivitet, går ut fra at den allerede vet hvordan verden er. Altså må forklaringsproblemene bagatelliseres. 


  • Forklaringsproblemer er midlertidige vanskeligheter. De vil med tiden løses med materiell forståelse.
  • Forklaringsproblemene er ikke reelle. De skyldes at denne gruppen fenomen egentlig ikke eksisterer.
  • Det settes beleilige grenser for hvor forklarlig naturen kan forventes å være, - vi må gi opp kravet om å forstå alt.



Vitenskapens spilleregler - oppsummering


Når vi skal bruke vitenskapens spilleregler som redskap til å finne en ny teori, går turistbrosjyren opp i røyk:


  • Uforklarlige fenomen er vitenskapens diamanter.
  • Dersom vi skal ha håp om å finne en ny teori vi lete utenfor etablert fornuft.
  • Alle gjennombrudd til nye teorier er resultat av irrasjonell kreativitet.


       Etter hvert skal vi sammenligne soliditeten av den gamle materiebaserte hovedteorien med en ny idebasert. Vitenskapens spilleregler forteller oss hvordan vi kan gjøre det. 

       Vi kan ikke la den etablerte vitenskapen få bruke logikken i den materielle teorikandidaten til å bedømme den idebaserte. (Sluttnote 2)  Dette er brudd med vitenskapens spilleregler! Vi må heller ikke falle for fristelsen å bruke logikken i den nye idebaserte teorien til å bedømme den materielle. Dette er også brudd med vitenskapens spilleregler! For å holde oss til spillereglene må gjøre følgende:

       Vi må heve oss over de interne målestokkene. Vi må bedømme hver av teorikandidatene etter hvor god evne den har til å forklare fenomen ved hjelp av sin karakteristiske logikk. Den som kan forklare flest fenomen er blitt målt etter vitenskapens målestokk og funnet mest solid. Den har rett til å diktere hva som er fornuft. Den har status som gjeldende hovedteori. (Sluttnote 3)



Innbruddsverktøy i lommeformat.


Uansett hva etablert fornuft sier, uansett hva forestillingene våre sier, uansett om vi er sikre på at virkeligheten er motsatt av hva verifiseringen stadfester, -  det eneste spesielle med vitenskap som redskap til å samle solid kunnskap er forpliktelsen til å adlyde resultatet av verifiseringen.

Vitenskapens innbruddsverktøy i lommeformat



Sluttnote 1

       Et eksempel fra vitenskapens historie.

       - Den geosentriske planetteorien som gjaldt fram til for fem hundre år siden var basert på de oppdiktede logiske reglene: 1)jorden er universets sentrum og 2)planetene beveger seg i sirkellignende baner rundt jorden.

       - Den nye heliosentriske teorikandidaten som dukket opp var basert på de oppdiktede logiske reglene: 1)solen er i sentrum, 2)planetene beveger seg i elliptiske baner rundt solen og 3)jorden roterer om sin egen akse. (Den nye var irrasjonell når den ble bedømt med målestokken fra den etablerte geosentriske.)

       - Verifisering viste at den heliosentriske kunne forklare mange flere fenomen enn den gamle geosentriske. Den kunne blant annet

- forutsi nøyaktig posisjon for de ulike planetene

- forklare årstidene

- forklare månens bevegelse og månefasene

- forklare bevegelsen av månene rundt andre planeter

       - Den heliosentriske teorikandidatens logiske regler ble etter hvert akseptert som den nye fornuft. Ikke fordi den geosentriske var dårligere når den ble målt med logikken i den heliosentriske. Men fordi begge ble målt etter den målestokken vitenskapens spilleregler forlanger: Etter evnen til å forklare fenomenene ved hjelp av sin karakteristiske logikk.


Før dikterte den gamle teorien hva som var vår fornuft når det

gjaldt planetenes orden og bevegelse. Nå dikterer den nye

hva som er vår fornuft.

Tilbake til tekst


Sluttnote 2

       Ser du nøyere etter vil du oppdage at denne misforståelsen er prinsippet i all argumentering du vanligvis møter fra etablert vitenskap; fra de ferskeste studenter og oppover til de mest erfarne professorer. En slik argumentasjon har sporet av fra vitenskapens spilleregler og glidd over i filosofien.

Tilbake til tekst


Sluttnote 3

       Når du trekker argumentasjonen over på dette overordnede planet, holder du deg til det eneste som er spesielt ved vitenskapen. Du bruker vitenskapens spilleregler for alt de er verdt som innbruddsverktøy.

 Tilbake til tekst


Tenkeren 1

Kvalitetsstempelet "vitenskapelig"  betyr; vilje til å la vitenskapens spilleregler få fortsette å bryte gjennom gamle forestillinger.

Den uoversiktlige virkeligheten og en som ikke allerede vet alt.