De 90 sekundene

      Vitenskap. Det eneste som hever vitenskapen til uovertruffen metode for å samle sikker kunnskap, er den geniale evnen den har til å bryte gjennom etablerte forestillinger og opprette nye som stemmer bedre med virkeligheten. Dette får den til ved å forplikte seg til å benytte en overordnet målestokk når den vurderer soliditeten av en teorikandidat.

Det eneste spesielle med vitenskap er forpliktelsen til å bedømme en  teorikandidat etter dens evne til å forklare virkeligheten ved hjelp av kandidatens  karakteristiske logikk.

       Det synet på vitenskap som er skissert ovenfor forteller oss hva vitenskap kan og skal være. Synet som praktiseres i dag går ut på at vi allerede har brukt vitenskapelig metode til å finne de sanne forestillingene om verden, at de sanne forestillingene er de som sier verden er bygget opp av materie i betydningen livløse og meningsløse "ting", og at det å være vitenskapelig består i å forsvare disse forestillingene. Dermed er det eneste som gjør vitenskapen spesiell vekk. I stedet for å måle en ny teorikandidat etter evnen den har til å forklare virkeligheten, måler de den etter evnen den har til å bekrefte etablerte forestillinger. 

Et eksempel.  Den kvasivitenskapen som forkynnes fra universitetene vil for eksempel avvise at en verdensoppfatning av den typen Asbjørnsen & Moe’s eventyrfigur Askeladden praktiserer får den virkelige verden til å bli eventyrlig støttende og gledelig, - fordi det ikke passer til den etablerte materielle forestillingen. Virkelig vitenskap aksepterer eller avviser at praktisering av Askeladdens verdensoppfatning har en slik eventyrlig virkning utfra om den stammer fra en teorikandidat med en logikk som har eller ikke har evne til å forklare virkeligheten.

       Med det underviste synet på vitenskap vil en ny teorikandidat bli forkastet uavhengig av om den er bedre eller dårligere enn den gamle etablerte, mens den etablerte like automatisk blir garantert evig liv.

       Hvordan kan universitetene som skal være spydspiss for jakten på sikker erkjennelse ende som disipler av tro og tillit? Grunnen er enkel.

       Det er slik vi mennesker virker. I det øyeblikk vi har skapt en master ide, i det øyeblikk vi har skapt ideen om hva vi kan forvente av verden og hvordan vi kan realisere vår del av gleden i verden, har vi kun tillit til spin-off ideer som stemmer med den master ideen. Den materielle forståelsen av verden er en slik master ide. Om den materielle master ideen er en illusjon eller i nærheten av sannheten, har ingen betydning. Tillit er en spin-off ide. Tillit er blindt trofast til sin master ide. Det geniale ved virkelig vitenskap ligger i at den har innsett hvordan vi mennesker virker og laget et redskap som gjør det mulig å bryte gjennom muren av tillit. Redskapet er rå forpliktelse til å overse tillit uansett størrelse, og i stedet måle en teorikandidats soliditet etter dens evne til å forklare virkeligheten ved hjelp av sin egen karakteristiske logikk og ingen annen.

       Glede. Tilliten til etablerte illusjoner rammer mer enn naturvitenskapen. Den rammer kjernen i våre liv; tilgangen til glede.

       Den akademiske verden og alt den konstruerer og underviser er ideer for hvordan vi skal gjøre livet så gledelig som mulig.  All slik systemkunnskap, all diagnose- og løsnings-kunnskap for å forbedre våre livskvaliteter direkte eller ved å forbedre samfunnet, er en vanntett illusjon om størrelsen på oppnåelige gleder og metodene for å nå dem. Hele byggverket er holdt oppe av interne sannhetskriterier. Alle nye ideer blir målt etter evnen de har til å passe inn i etablerte forestillinger. Alle ideer om større gleder og gledeligere metoder går automatisk tapt, de etablerte om systematisert kjedsomhet og ødeleggelse blir like automatisk garantert udødelighet.

       Resultatet blir som for naturvitenskapen. Vi sperrer oss selv og livet vårt inne i en etablert illusjon bestående av minimale gleder og gledesdrepende metoder. Ved å legge vår skjebne i hendene på det allmektige sannhetskriteriet tillit kaster vi nøkkelen.

      Virkelig vitenskap kan være smertefull, men den er enkel: Tillit er ingenting,  kritiske undersøkelser er alt.   

--------------------