Avgjørende 12 minutter

      Nesten ingen er klar over det, men de fleste nye vitenskapelige teorier som er blitt etablert gjennom historien har møtt kompakt motstand, - fra vitenskapen selv. 

       Vitenskapens historie forteller oss at vi mennesker fungerer på en spesiell måte. Når vi først har funnet kunnskap som virker solid på det tidspunktet vi finner den, tillegger vi den kunnskapen status som sannhet og bygger en mur for å forsvare den.  Dermed er vi tilbøyelige til å bygge en felle inn i alle seriøse institusjoner som samler kunnskap. Universitetene blir festningsverker mot nye forestillinger og studentene blir festningens fotsoldater.

       Det er heldigvis lange rekker av gode ting med universiteter og studenter. Men når de betrakter forsvar av gamle resultater som viktigere enn evnen til å finne nye og mer solide, fjerner de det eneste spesielle ved vitenskap. De fjerner vitenskapens geniale redskap til å bryte igjennom ubrukelige forestillinger.  Det innbruddsredskapet trenger vi. For ubrukelige forestillinger stenger oss ute fra store mengder glede og mening i vårt daglige liv. 

       Når de ikke ønsker å bruke det redskapet og ikke ønsker å gi oss det, har vi ikke noe valg. For å få tilgang til de store mengdene glede må vi ta det, og lære oss å bruke det.  I løpet av 12 minutter vil du kunne mer om vitenskapens innbruddsredskap enn du vil etter 5 år på et universitet.  (Ved små tillegg på 3 minutter kan du forsterke den kunnskapen.)