Eksperiment 1 - Instruks

Eksperiment 1 – Instruks

Forsøksoppsett for eksperiment med glimt av ekstrem Glede.

 

 

 

Dersom du ønsker å gjøre eksperimentene selv;

- les denne advarselen før du går til forsøksoppsettene (Eksperiment 1 - Instruks og Eksperiment 2 - Instruks).

.........................................

 

Advarsel.

 

Eksperimentene som beskrives her medfører risiko for flere typer problemer.

De gjøres på eget ansvar.

 

Helse: Eksperimenter med meditasjoner og bevisthetsøvelser kan føre til svært ubehagelige konsekvenser, blant annet sterke emosjonelle reaksjoner. Min erfaring er at jo lenger tid jeg brukte daglig på dette over lengre perioder (måneder), desto tyngre, mer langvarig og alvorlig kunne konsekvensene bli. Det samme gjelder kurs eller øvelser som går ut på å tvinge seg selv til å innføre spesielle tanker eller bevissthetstilstander som holdepunkter gjennom dagen.

Dette er ikke en arena hvor det er mulig å skynde seg mot målet ved å øke aktiviteten med midlende.

Jeg har ingen gode erfaringer med å betrakte problemer eller depresjoner som tegn på at ting begynner å gå bedre bare jeg holder ut. Alle varige bedringer i mental helse og trivsel har oppstått ved å holde fast på målet om et bedre liv, senke aktiviteten med disse tingene og gjøre mer av det som er gledelig. (Mer utførlig om dette i bokens Del III Den nye bruksanvisningen.)

 

Motivasjon: Det meste vi foretar oss for å bygge opp karriere eller oppfylle materielle mål som er sentrale i et normalt liv krever betydelig innsats. Dermed forutsetter det også motivasjon. For mitt vedkommende var motivasjonen kanskje ikke den beste før jeg begynte med eksperimentene og den ble betydelig mindre etter. Glimtene av ekstrem Glede og ultimat GLEDE ble av seg selv ny målestokk for liv og mening. De viste glede i størrelser som lønnsarbeid, karriere og materielt forbruk ikke er i nærheten av å kunne by på. Ja, som får de vanlige målene til å virke direkte meningsløse. Tap av motivasjon for karriere og materielle mål er en ganske sannsynlig risiko ved de to eksperimentene. Jeg vil tro dette i noen grad gjelder selv om du ikke skulle lykkes med dem. Dersom du er fornøyd med livet ditt slik det er, vil jeg si du ikke bør tenke på å prøve dem.

 

Frykt: I en indre begivenhet, som disse eksperimentene er, vil en av største utfordringene bestå i at vi er alene. Vi møter et betydelig høyere krav til selvstendighet og evne til å håndtere valg og risiko på egenhånd enn de fleste er vant til i det daglige liv. Det kan åpenbart være frustrerende og ubehagelig. Og det er bare begynnelsen på ubehaget. Min erfaring med Eksperiment 1 er at det ikke er mulig å gjennomføre det uten å møte dødsfrykten ansikt til ansikt. (Min erfaring er også at den forsvinner med en gang dagens framstøt med eksperimentet er slutt.)

 

Alt i alt snakker vi om å legge ut på eventyr der det er utsikter til å oppleve glimt av fantastiske ting, noe du vil huske med stor glede resten av livet. Det er risiko, det er strabaser, det krever disiplin og det krever utholdenhet. Men dersom nysgjerrigheten og motivasjonen er til stede, er alt det andre med på å gjøre det spennende og attraktivt.

 

Eksperimentene utføres på eget ansvar.

 

 

Generelt

 

Teksten her under "Generelt" er den samme for begge eksperimenter.

 

Begge de to eksperimentene ble utført etter nokså lang erfaring med en rekke forskjellige bevisthetsøvelser og meditasjoner. Anslagsvis fra 30 minutter til flere timer hver dag i 4 - 5 år. I den forbindelse er det naturlig å ta opp et par spørsmål.

Er det mulig å få til disse eksperimentene uten meditasjonserfaring? Det er vanskelig å si. Men det er nærliggende å tenke seg meditasjoner og bevissthetsøvelser som en hvilken som helst annen ferdighet. Det går an å lære dem, og mulighetene til å mestre øker med viljen til å praktisere. Å praktisere er å bygge opp erfaring. Spørsmålet blir heller hvor mye praktisering som er nødvendig. I tilfellet må svaret trolig bli at det er individuelt og vanskelig å forutsi.

Lar det seg gjøre å gi en brukbar instruks for usynlige strategier? Definitivt. Men det er ikke like enkelt å demonstrere en mental holdning til tanker og følelser som det er å demonstrere for eksempel hvordan man bruker armene i brystsvømming. I det første tilfellet er det ingenting å peke på som er synlig for begge parter og som kan brukes til å illustrere ulike tolkninger. Jeg har ingen garanti for at du forstår ordene jeg bruker for å beskrive instruksen på samme måte som jeg forstår dem. For at instruksen skal lede til ønsket resultat er det avhengig av faktorer bare du har makt over. Bare du kan skaffe deg tilstrekkelig erfaring og innsikt i det som foregår på din indre arena og det du foretar deg der inne. Bare du kan følge så nøye med at det blir mulig å oppdage de nyansene og valgmulighetene det er nødvendig å se for å kunne utføre eksperimentene riktig.

Jeg har forsøkt å legge opp instruksen for de som ikke har erfaring med meditasjon og bevissthetsøvelser fra før.

 

NB! Les først informasjonen under Advarsel.

Eksperimentene gjøres på eget ansvar.

 

 

Eksperiment 1 – Forberedelser

 

Når vi lukker øynene vil vi ganske raskt kunne skille ut to viktige elementer.

 

Det første er alt det som foregår inne i oss. Tanker, ideer, følelser, bilder og anelser som flagrer forbi eller holder seg over lengre tid. En hel del av dette dukker til synelatende opp av seg selv, vi gjør ikke noe spesielt for å få det til å skje. Noe av det kan det til og med tvinge seg fram selv om vi forsøker å holde det borte. Mens andre ting igjen er der fordi vi inviterer det inn. Enten fordi det er behagelig å fylle bevisstheten med eller fordi vi mener det er viktig å huske eller utforske. Etter hvert som vi blir godt kjent med alt som foregår og betrakter det mer oppmerksomt, kan vi også oppdage mønster.

Det andre er bevisstheten som registrerer alt dette som foregår. Bevisstheten er enkelt sagt vår personlige våkenhet. Vi kan også kalle den erfaringen av jeg er eller essenspunktet i oss. (Dette er i følge The First Unified Theory kontaktpunktet vårt med THE CORE.)

Poenget er at når vi skal utføre en mental øvelse slik som å følge instruksen i eksperimentene, er kontakten med bevisstheten avgjørende. Dersom du vil forsøke eksperimentene og du ikke har noe særlig meditasjonserfaring, foreslår jeg en 10 minutters øvelse for å gjøre deg kjent med de to sentrale formasjonene; alt det som foregår og bevisstheten som registrerer det.

  1. Sitt ned et sted du kan ha det noenlunde komfortabelt og samtidig med så få forstyrrelser som mulig, helst alene.
  2. Lukk øynene og betrakt passivt alt det som foregår av tanker og følelser i bevisstheten.
  3. Legg merke til bevisstheten, den som registrerer det som foregår.
  4. Forsøk også å identifisere essenspunktet ditt, det vil si hvor i hodet bevisstheten er plassert. Forsøk å holde deg der.

 

Mer er det ikke nødvendig å ta om den saken. Resten av erfaringen kan like gjerne bygges opp mens du driver på med instruksen/forsøksoppsettet for eksperimentet, eller ved å praktisere en annen meditasjon du trives med.

Poenget er at det du har sett i løpet av denne 10 minutters øvelsen er det vi kan kalle normalsituasjonen. Instruksen går i praksis ut på å forandre normalsituasjonen.

 

Normalsituasjonen: Normalsituasjonen vil være bestemt av den praktiserte utgaven vår av forståelse, altså vår private master ide. I følge teorien er intellektet vårt travelt opptatt med gledemaksimering basert på det nivået forståelse av virkeligheten som den personlige master ideen til hver og en av oss dikterer. I den forbindelse overøser den oss med spin-off ideer i form av tanker, følelser, prosesser og vurderinger som alle reflekterer og bekrefter den praktiserte master ideen. Den insisterer på at vi automatisk skal ta dem på alvor, og - vi tar dem automatisk på alvor. Dette er mønsteret i normalsituasjonen. Når vi tar spin-off ideene på alvor, sier vi samtidig ja til å praktisere den vanlige private master ideen.

Oppgaven er å forandre normalsituasjonen: Vi forandrer situasjonen ved å sabotere praktiseringen av den normale personlige master ideen. Det gjør vi ved å nekte og følge intelligensens ordre om å ta de gjeldende spin-off ideene på alvor. Den konkrete oppgaven består i å trosse den insisterende vanen med å fokusere på alt det som foregår (tanker og følelser) og konsentrere seg hundre prosent om å holde fast ved bevisstheten. For å få til dette er det nødvendig å mobilisere en god porsjon mer konsentrasjon enn vi bruker til daglig. Og fremfor alt mer mot.

 

 

Eksperiment 1 – Instruks

 

  1. Sitt ned et sted du kan ha det noenlunde komfortabelt og samtidig med så få forstyrrelser som mulig, helst alene.
  2. Ta kontakt med bevisstheten.
  3. Gå hundre prosent inn for å slippe tak i alle ideer og følelser så raskt at du ikke rekker å vurdere dem. (Dermed saboterer du praktiseringen av den normale master ideen din.)
  1. Den første utfordringen handler om konsentrasjon. (Det er den som krever meditasjonserfaring.) Oppgaven består i å ha tilstrekkelig tydelig kontakt med bevisstheten til å kunne bruke bevisstheten som holdepunkt.
  2. Den andre utfordringen er den som krever mot. Oppgaven består i å forlate alle tanker og følelser etter hvert som de dukker opp.

- Det er i realiteten bare én felle her. Den består i å tro at noen tanker og følelser er unndratt fra regelen om å skulle forlates. Det er ingen unntak. I unntakene overlever andre del av master ideen i sin normale og dårlige utgave.

- Viktig: Til å begynne med er det nødvendig å minne seg om instruksen underveis i meditasjonen. Instruksen er derfor et unntak du må tillate. Så lenge du gjør dette unntaket vil det derfor være svært vanskelig å bli kvitt den normale master ideen. Men etter hvert sitter instruksen under huden, du trenger ikke tenke på ordlyden av den, du kan samle alt om å praktisere den. Jo raskere du aksepterer at det handler om å praktisere instruksen, ikke repetere den, desto raskere kan du fullføre saboteringen av den normale master ideen.

- Viktig: Dersom frykt for å slippe tak i alle typer tanker og følelser ikke dukker opp, - må du slippe tak i dem raskere. Du skal ikke først vurdere dem og så slippe dem. Så snart du vet du har en tanke eller følelse skal du slippe den øyeblikkelig, det skal være en reflekshandling uten vurdering, et praktisert prinsipp.

 

Mitt tips er at du begynner med 15 minutter 1 gang om dagen. Øk varigheten for dagens økt etter hvert. Dersom du har meditasjonserfaring fra før kan du vurdere tiden selv. Viss ikke foreslår jeg å begrense det til 30 minutter om dagen. Dersom du eventuelt driver andre meditasjoner eller bevissthetsøvelser bør du trekke disse fra, ikke legge dem til. Begrunnelsen for restriksjonene på tidsbruk finner du under Advarsel.

  • Jeg anbefaler å avslutte dagens økt med å åpne øynene og sitte et par minutter i stillhet. Mest for å la dagens erfaringer fra den indre arena få sette seg.
  • Å skrive logg kan være en god ting. På grunn av kravet til konsentrasjon og på grunn av det usedvanlige kravet til mot, er dette eksperimentet vanskelig å få til. Å skrive logg kan hjelpe til å bygge opp innsikt i hvordan du utfører øvelsen slik at du kan oppdage hvor du eventuelt ramler av instruksen.