Eksperiment 1 & 2 resultater

Eksperiment 1 og 2.

Resultater & betydning for verifisering.

 

 

Kan vi forandre virkeligheten? Ja, i en idebasert virkelighet ser dette ut til å være mulig. Og det kan testes med eksperimenter.

Eksperimentene tester hvorvidt modifiseringer gjort på en av de to delene av en master ide faktisk kan forandre virkeligheten. Det disse eksperimentene mer konkret går ut på er å påvirke realiseringen av master ideens første del, den gledelige Skapelsens Intensjon, ved å manipulere andre del, evnen til realisering. Utgangssituasjonen er Eksperiment 0, det vi kaller "det normale liv". Det vil si den langvarige praktiseringen av aktiv holdning/♂ i master ideens andre del med vårt relativt lave daglige nivå glede som resultat.

 

  • Eksperiment 1 går ut på kortvarig sabotering av alle spin-off ideer som representerer vår daglige master ide. Resultatet av Eksperiment 1 er glimt av ekstrem Glede.
  • Eksperiment 2 går ut på kortvarig praktisering av en mottagende holdning/♀ for å utløse ubegrenset realisering. Resultatet av Eksperimentet 2 er glimt av superekstrem GLEDE.

 

Eksperimentene bekrefter at Glede i helt nye størrelser er en realitet. De bekrefter samtidig The First Unified Theory.

 

Eksperiment ekstrem glede

 

 

 

 

Verifisering av påstander i The First Unified Theory.

 

Eksperimenter kan være viktige for å skille holdbarheten av konkurrerende teori-kandidater. For å kunne gjøre en slik undersøkelse gjelder det å finne fram til påstander eller konsekvenser som følger av de logiske reglene i den ene teorien og ikke fra de logiske reglene i den andre. La oss se.

 

The First Unified Theory kjenner vi nå fra artikkelen. Den sier virkeligheten er bygget opp av en master ide i to deler. Første del beskriver Skapelsens Intensjon, en maksimalt gledelig virkelighet. Andre del beskriver mulighetene til realisering av den virkeligheten.

Masterideens første del: Skapelsens Intensjon er alltid til stede i ultimat gledelig format.

Master ideens andre del: Denne beskriver evnen til realisering. Den kan forekomme i to prinsipielt forskjellige utgaver:

 

  1. Praktiserer vi ideen mottagende/♀, gir det ubegrenset realisering av Skapelsens Intensjon. Det vil si Skapelsens Intensjon realiseres samlet og blir gitt oss.
  2. Praktiseres ideen aktiv/♂, for å hjelpe til med realiseringen, gir det begrenset realisering av Skapelsens Intensjon. Det vil si Skapelsens Intensjon realiseres spredd og utenfor rekkevidde*. Atomet er i følge teorien den samlingen elementære begreper som definerer slike begrensede muligheter til realisering. (*Utenfor rekkevidde er en liten overdrivelse. Det er mer korrekt med utenfor umiddelbar rekkevidde. Med litt strev bedrer det seg.)

 

Eller uttrykt skjematisk:

 

1. Skapelsens Intensjon + uendelig evne til realisering -->

Ultimat VIRKELIGHET med tilhørende INHERENT SUPPORT

og GLEDE.

2. Skapelsens Intensjon + begrensede evne til realisering -->

Begrenset Virkelighet med tilhørende Inherent Support og Glede.

 

Når den idebaserte logikken allerede er misforstått og har ført til begrensede realisering med tilhørende sterkt redusert Inherent Support og Glede, er det gode muligheter til å misforstå ytterligere. Det skjer i det vi forsøker å øke aktiviteten for å kompensere for reduksjonen i glede. Dermed faller den praktiserte master ideen ytterligere i forståelse. Bumerangen kommer tilbake og treffer oss med en virkelighet som er enda mindre støttende og gledelig.

I en verden som er mindre støttende og gledelig mister vi også Skapelsens Intensjon av syne. Og hvert forsøk på å kompensere for tap av support og glede ved økt aktivitet, fører til mer tap og leder til nye forsøk på å kompensere ved å øke aktiviteten. Vi får en selvforsterkende utvikling i redusert forståelse både for Skapelsens Intensjon og muligheten til realisering. Resultatet blir en master ide på et av de laveste nivåene forståelse og med tilhørende lavt nivå support og glede.

 

N. Sterkt misforstått Skapelsens Intensjon + sterkt begrenset

evne til realisering -->

Svært begrenset virkelighet med svært lavt nivå support og glede.

 

Følger vi den nye teoriens logikk, er det nærliggende å anta at situasjonen ovenfor er den virkeligheten som kommer til uttrykk i det vi kaller et normalt liv.

The First Unified Theory kommer dermed med flere påstander og konsekvenser det er mulig å teste.

Eksperiment 1 går ut på å undersøke det vi kaller et normalt liv. The First Unified Theory sier at etter hvert som aktiviteten øker og nivået forståelse av den praktiserte master ideen synker, vil Skapelsens Intensjon tapes av syne (og derved også nivået erfart glede synke). Vanligvis er vi oss lite bevisst hvilken master ide vi praktiserer. Vi praktiserer bare de spin-off ideene som er karakteristisk for den. Eksperiment 1 går ut på å arrangere en kortvarig manipulering av den master ideen vi bruker i det normale liv ved å avstå fra å praktisere vårt vanlige sett av spin-off ideer.

Dersom påstanden om den gledelige Skapelsens Intensjon er riktig og dersom det er riktig at vi praktiserer master ide ved å praktisere de spin-off ideene som er karakteristisk for den, bør en slik manipulering kunne gi et resultat som er helt overraskende sett i lys av den materielle teorikandidaten. Vi bør kunne gjense de store mengdene glede som følger Skapelsens Intensjon og som praktisering av spin-off ideene i et normalt liv gjør usynlig for oss.

Ingenting i den materielle teorien tyder på at glede i en slik størrelse er en realitet. Ser vi nøyere etter er en slik glede også i direkte strid med den. I følge den materielle teorien utvikles artene ved tilfeldige endringer av egenskapene slik at det øker artens evne til å overleve i kampen for tilværelsen. Glede i et omfang som det vi snakker om her vil gjøre artens individer uinteresserte i kampen for tilværelsen. Altså er det snakk om en egenskap som i følge den materielle teorien ville utryddes ved naturlig seleksjon.

 

Eksperiment 2 går ut på å undersøke ideene i atomet. The First Unified Theory sier at atomet er bygget opp av kvarkene U og D som tilsvarer ideene aktiv/♂ og mottagende/♀. Teorien sier videre at praktisering av ideen mottagende/♀ vil føre til uendelig realisering av Skapelsens Intensjon. Eksperiment 2 går ut på å arrangere en kortvarig manipulering av master ideen ved å praktisere den ideen som teorien påstår er kvarken D, - ideen mottagende/♀.

Dersom det er riktig at D-kvarken er ideen mottagende / ♀ og Skapelsens Intensjon alltid er til stede i optimalt gledelig format, bør en slik manipulering også kunne gi et resultat som er overraskende og i direkte strid med den materielle teorikandidaten. (Se begrunnelse under Eksperiment 1 ovenfor.) Vi bør kunne forvente at de store mengdene glede ikke bare kommer til syne, men blir gitt oss.

Nedenfor følger resultatet av de to eksperimentene. Noen ønsker kanskje å gjennomføre dem selv. Oppsettet for de to eksperimentene er presentert mer utførlig på sidene Eksperiment 1 - Instruks og Eksperiment 2 - Instruks.

 

 

 

Eksperiment 1 - Resultater

 

Sitat fra opptegnelsene etter forsøket: ”Det første som slår meg når jeg tenker på denne opplevelsen, er den overraskende redselen for å slippe taket i alt som opptrer i bevisstheten. Enten det er tanker eller det er følelser som hele tiden ”tvangs slippes”, så dukker det opp en bebreidelse.” (Til å begynne med er bebreidelsen ikke mye synlig og ikke verbal. Den er der bare i form av en uro eller svakt ubehagelig følelse. Etter hvert som disiplinen om oppgaven opprettholdes blir den tydeligere. Fortsatt ikke verbal, men kraftigere. De to motkreftene, disiplinen for å slippe tak i tankene, og trykket for å få meg til å tenke videre på dem, presser hverandre. Trykket fra begge øker. Etter hvert blir det ekstremt. Anklagene kan bli verbale og høyrøstede, frykten topper seg til slutt i dødsfrykt.) Og "med en ulidelig kraftanstrengelse skjøv jeg også den bebreidelsen til side. (…..) Og den neste, og den neste, videre og videre, gjennom veltende, hylende indignasjon og all verdens redsler, (….). Fortsatte og fortsatte, sprengte forbi fastklamret til øyeblikket. - Og da skjedde det!

En myk sår skjelving. Åpningen til en stor frihet. Som en dør til et lys av utrolig glede. På terskelen en stor sårhet, en overveldende tristhet som holder tilbake. I rommet et blendende lys og grenseløs fred som frister til å ofre alt for å sprenge seg inn. For der var Den! Endelig! Selve den strålende Hjemkomsten! Glimtet av det eneste Målet for alle lengsler og all tørst! Meningen med alt og oppfyllelsen av alt liv!

Selv dette lille gløttet gjennom døren er tilstrekkelig til øyeblikkelig å slå ned som en erkjennelse: - Dette rommet er ‘frelsen’. ‘Helvetet’ er å ikke være der.”

 

 

Betydning for verifiseringen

 

Resultatet av Eksperiment 1 er at glede i helt ukjent størrelse kommer til syne, denne gleden er likevel utenfor rekkevidde. Eksperimentet med å avstå fra å praktisere spin-off ideer fra den vanlige master ideen (den med det laveste nivå forståelse) ser ut til å bekrefte The First Unified Theory.

  1. Glede i ukjente størrelser er en realitet. (Fundamental Force er et trekk ved skapelsen; den gledelige Skapelsens Intensjon er alltid til stede.)
  2. Det er vår normale master ide som hindrer oss i å erfare de gledene som er nedfelt i virkeligheten. (Basic Function er en realitet; Virkeligheten er dannet av master ideer i to deler.)
  3. Aktivitetsnivået er en avgjørende faktor for bestemmelse mulighetene til realisering. (New Logic er en realitet; aktivitetsnivået styrer evnen til realisering.)

 

 

 

Eksperiment 2 - Resultater

 

Sitat fra opptegnelsene: "Og så begynte det å skje. En plutselig anelse om Fullbyrdelse sprang opp på senen i bevisstheten. En forutanelse av noe utrolig flott. Noe kjent og ufattelig kjært som slo ned som en jublende overraskelse i bevisstheten etter å ha vært glemt. Og mens spenningen mellom å få det og fristelsen for å begå den lille makthandlingen for å forsøke ta det brått begynte å vokse, steg en sødmefylt oppfyllelse. En strålende Mykhet. En som bar bud om himmelske høyder. Et stille ras av Åpenhet, Renhet og Lykksalighet. Og mens Den steg og steg, ble den søte gjenkjennelsen av sammensmeltningen bare sterkere og sterkere og sterkere. En jublende erkjennelse av at alle verdens forhåpninger var begrunnet! Både de vi fortsatt torde bære på og de vi ikke lenger torde tenke. De evige savn og den evinnelige tørst snakket sant! Og jo mer Lykke som raste fram i erindringen, desto mer grenseløst pekte den videre og videre ut over alle høyder. Forhåpningene om gjenforening la på seg i virvlende fart og ble ulidelig. Det ble mer og mer umulig ikke å gripe etter Den. Mer og mer umulig å unngå den lille mentale aktiviteten og maktbruken for å rive den til seg. Med en koloss av disiplin holdt jeg fingrene fra fatet. Det fortsatte å stige. Mer fantastiske forhåpninger, mer uutholdelig spenning, og enda mer umulige mengder disiplin. Og der løsner hele raset! En brå skjelving gjennom hele kroppen nådde senteret for bevisstheten, og all verdens Glede senket seg over det! En boblende vulkan av glødende intens Kjærlighet som senket seg over det, var i ferd med å omslutte det på alle kanter, i ferd med å drukne det, forvandle det, gjøre det til en del av seg Selv. Et lydløst brakende brøl, ti tusener orgasmer, et altfortærende hav av intenst lys, et glødende bad av Lykkens lava. Lykken, Oppfyllelsen, Gjenforeningen, Kjærligheten. All verdens gull var smeltet og i ferd med å fylle alt, i ferd med å falle på plass i sin form. Den formen var Meg. Den var Oss i det vi møttes. Alle og Alt. Om et lite øyeblikk var vi forent. Om et lite øyeblikk var jeg midt i fanget på Alt. Bare et bitte lite skritt til, og jeg ville være ved Målet og kunne puste inn den jublende utfrielsen til ren og grenseløst glødende GLEDE og OPPFYLLELSE. Men da, akkurat idet det skal til å skje, sprekker alt. I den umulige spenningen brister disiplinen, mentalt griper jeg etter Fullbyrdelsen i ustoppelig villskap og grådighet, - og alt raser sammen og blir borte. Opplevelsen kom flere ganger. Hver gang skjedde det samme. En slik disiplin finnes ikke. Dette er ikke veien. Men jeg fikk sett hvor vi kommer fra og vet hvor vi alle vil. (…..)”

Selv i forhold til de øvrige opplevelser av Glede som allerede er beskrevet, står denne i en egen klasse. Alle kvaliteter som viser til denne opplevelsen er notert i bare store bokstaver. Slik som GLEDEN, OPPFYLLELSEN, SKJØNNHETEN, HARMONIEN, FREDEN osv. (Mer om dette i boken Det Tredje Eksperimentet der teorien og konsekvensene av den blir presentert og utforsket mer utfyllende.)

 

 

Betydning for verifiseringen:

 

Resultatet av Eksperiment 2 er GLEDE i helt ukjent størrelse, og denne gangen blir DEN brakt oss. Eksperimentet med å praktisere ideen mottagende ser ut til å bekrefte The First Unified Theory.

  1. Glede i ukjente størrelser er en realitet. Det ser ut til at Skapelsens Intensjon er en realitet.
  2. Med praktisering av ideen mottagende blir den brakt oss. Det ser ut til at U-kvarken er ideen mottagende. Derfra er det nærliggende å anta at den komplementære, D-kvarken, samtidig er identifisert som ideen aktiv.

Eksperiment 2 bekrefter i tillegg den nye teorien på de samme punktene som Eksperiment 1.

  1. Basic Function er en realitet; Virkeligheten er dannet av master ideer i to deler.
  2. Fundamental Force er et reelt trekk ved skapelsen; den gledelige Skapelsens Intensjon er alltid til stede.
  3. New Logic er en realitet; aktivitetsnivået styrer evnen til realisering.