Paradigmeskifter og

skifte av eksperimenter.

       “The historian of science may be tempted to claim that when paradigms change, the world itself changes with them. Led by a new paradigm, scientists adopt new instruments and look in new places. Even more important, during revolutions, scientists see new and different things when looking with familiar instruments in places they have looked before. It is rather as if the professional community had been suddenly transported to another planet where familiar objects are seen in a different light and are joined by unfamiliar ones as well.”

Vitenskapsfilosof Thomas Kuhn

Sammendrag:

       En ny teori representerer alltid et nytt sett logiske regler. Dermed er en ny teori alltid et brudd med etablert fornuft.  Det er en teoris fornuft som peker ut hvilke typer eksperimenter som er relevante. Nå har vi en ny teori; The First Unified Theory. Nå er det den nye teoriens fornuft som peker ut relevante eksperimenter. I den gamle materielle teorien er det ingen grunn til å forvente glede annet enn i allerede kjente mengder. I den nye idebaserte hovedteorien er opplevelse av glede i hittil ukjente mengder en naturlig mulighet. Det er derfor vitenskapelig sett interessant å sette opp eksperimenter som eventuelt kan bekrefte eksistensen av slike mengder glede. Det er enda mer interessant rent personlig. Eksperiment 1 og 2 bekrefter disse mengdene glede. (Se figur under Eksperiment 1 og 2 resultater.)  Det gir utsikter for glede i hittil ukjente mengder i våre personlige liv.

Kvantitative egenskaper ved subatomær enheter (grunnideer) kan studeres ved manipulering i en akselerator.

Kvaliteter ved subatomære enheter (grunnideer) kan studeres ved manipulering i bevisstheten.

Nye eksperimenter.

       Skiftet fra materiell til idebasert hovedteori utgjør et paradigmeskifte i forståelse. Et skifte i forståelse fører til forandringer langt ut over teorien selv. Det endrer blant annet synet på hva som er relevante eksperimenter. (Thomas Kuhns The Structure Of Scientific Revolutions)

        I dagens materielle paradigme er bevissthet og ideer betraktet som virkninger av materielle årsaker. Derfor har eksperimenter med manipulering av bevissthet og ideer ikke blitt sett på som interessante for fysikk og kosmologi / Den Store Gåten. Med en idebasert forståelse blir bevissthet og ideer årsaker og materielle fenomen virkninger. Dermed endrer situasjonen seg. Eksperimenter med manipulering av bevissthet og praktiserte ideer blir av største betydning for kosmologi og løsningen av Den Store Gåten.

Som individer med bevissthet og intelligens,

er vi en del av den ultimate BEVISSTHET og INTELLIGENS

som har skapt universet.

Vi kan i prinsippet studere ÅRSAKEN fra innsiden.

      Vi kan studere selve ståstedet av intelligens og bevissthet, vi kan studere de tankene, intensjonene og følelsene som ligger til grunn for skapelsen og vi kan studere de tankene og følelsene som blir resultatet av skapelsen.

       De ideene som oppstår under denne typen eksperimenter blir en del av resultatet. Den konkrete ordlyden trenger ikke avbilde virkeligheten korrekt, den vil alltid være preget av de forestillingene og den kulturen som er karakteristisk for den som utfører eksperimentene. Men den er det nærmeste et individ med begrenset forståelse kan ta imot fra en bevissthet som har høyere forståelse eller full forståelse av virkeligheten.

       All forskning har som mål å oppnå økt erkjennelse av virkeligheten. Med denne typen eksperimenter får målet om økt erkjennelse utvidet gyldighet. Den BEVISSTHETEN og INTELLIGENSEN som har skapt virkeligheten/universet med gledemaksimering som mål har full forståelse og full erkjennelse av det ultimat GLEDELIGE resultatet. Når vi strekker oss etter å nå stadig lenger i denne forståelsen, vil stadig mer av virkeligheten erkjennes. Samtidig vil også stadig mer av gleden erkjennes.

Hva med vitenskapens krav til objektivitet?

       Det å gi erfart ideinnhold og følelser tyngde og betydning slik som ovenfor, er uvanlig i vitenskapen. Ved første øyekast kan det se ut til å bryte med det gamle kravet som sier vitenskap må være objektiv. Men å henvise til objektivitet har aldri kunnet redde en teori fra å måtte bygge på subjektive antagelser. Det har heller aldri kunnet forhindre at en teori uten livets rett blir holdt kunstig i live av subjektive oppfatninger.

       En teori er en samling antagelser og antagelser er i sin natur subjektive. En materiell teori for virkeligheten for eksempel, består av et sett antagelser som går ut på at verden er oppstått av livløse deler. Den materielle teorien kan være riktig eller den kan være feil. Men den er en samling antagelser med hundre prosent subjektiv opprinnelse.Vi kan med fordel glemme spørsmålet om objektivitet akkurat i den forbindelse og holde fast på det spørsmålet som er av betydning: Hva er det spesielle med vitenskap?

       Det eneste som har bidratt til vitenskapelig soliditet opp gjennom århundrene er kravet om at en teori må passe til å forklare virkeligheten. Dersom den idebaserte teorikandidaten fører til betydelig bedre evne til å forklare virkeligheten enn sine konkurrenter, har det ingen betydning at erfart ideinnhold og følelser er subjektivt. Da er den objektivt sett en mer solid teori.